Filosofien bak min kunst
Jeg er en kunstner som ikke har en kunstutdannelse, noe som kanskje kan lede til spørsmål om gyldigheten av at jeg kaller meg selv en kunstner. Men det fine med kunst er dens fleksibilitet og subjektivitet, noe som fører til at det samme verket kan betraktes som et kunstverk av en og som et smakløst arbeid av en annen.
Selv om jeg beundrer de ulike stilartene innenfor kunsten, stiler som er utviklet av mange talentfulle kunstnere, tror jeg fullt og helt på å dyrke frem en stil som jeg kan kalle min egen – uten at det nødvendigvis betyr at jeg binder meg til én restriktiv stil. Men, som så mange andre kunstnere, har jeg også mine inspirasjonskilder.
Jeg har vært en ivrig tilhenger av impresjonismen siden jeg hadde kunst på ungdomsskolen. Min favoritt i denne perioden er utvilsomt Claude Monet og hans måte å formidle storslått natur på – uten menneskelig tilstedeværelse. I tillegg er det fascinerende hvordan impresjonismen sammenstiller og kombinerer farger uten å blande dem, mens de samtidig klarer å fange essensen og bevegelsen i objektene. Dette gjør at impresjonismen er den stilen jeg kan identifisere meg mest med.
Imidlertid elsker jeg fremtredende, sterke farger som har et budskap. Dette har oppmuntret meg til å eksperimentere med abstrakte malerier. I noen av mine tidligere malerier valgte jeg å kombinere noen elementer fra impresjonismen med abstrakte elementer, men jeg har nå valgt å konsentrere meg mer om det abstrakte aspektet.
Det å skape et kunstverk som kan tolkes på flerfoldige måter, hvor hver tolkning appellerer til individer på forskjellige måter, inspirerer meg til å utvikle en særegen stil som er, forhåpentligvis, både fengslende og forfriskende. Enten det er ved å bruke ulike farger, struktur og former på trær, blomster og himmelen – eller det er å bruke tykke lag og forskjellige farger på toppen av eller ved siden av hverandre. Dette kan gjøres uten å blande fargene, og i denne prosessen skapes en ny dimensjon av farger, struktur og dybde.
Jeg har sjelden en tydelig og definitiv ide av hva jeg kommer til å male før jeg sprer akryl utover lerretet, siden jeg er av den oppfatning at jeg bør male etter mine instinkter og øyeblikkets stemning. Til og med midt i arbeidet med et maleri kan jeg forandre retningen på ideene mine - i forhold til hvordan maleriet påvirker meg. Ikke sjelden lar jeg fargene inspirere og lede meg, siden jeg tror på fornyelse. Denne overbevisningen får meg også til å bruke andre virkemidler, slik som svamper, palettkniver eller annet som kan bidra til allsidighet i mine malerier. Jeg tror nemlig at det som skiller seg fra det konvensjonelle alltid klarer å overraske, bidra med en ny vri eller kanskje, ved noen anledninger, å sjokkere.
Hvorfor gjenskape det som øyet kan se? Kunst burde søke å hente frem og utfordre det som ligger bak synets begrensninger. Ulike kunstneriske stiler tilfører livet en interessant dimensjon, og hver og en av oss skulle fått lov, eller til og med bli oppmuntret, til å blomstre på egne premisser. Hvorfor gå på kompromiss med meningen med kunsten, ved å begrense hvordan man skal bedømme et kunstverk? Skjønnheten i kunsten har alltid, og vil alltid, være dens evne til å etablere et personlig forhold til den som søker det, og som er åpen for det.